Guds hus - Andagt - (PDF-fil)

Da svarte Serubabel og Josva og de andre familiehodene i Israel: Det er ikke sammen med dere vi skal bygge et hus for vår Gud. (Esr 4,3) 

Sett isolert virker kanskje disse ordene svært negative. Men de in­neholder en viktig åndelig sannhet, som har sammenheng med det vi så litt på i går ("Lovbogen" - Shafan 2011) - om hvor avgjørende det at Guds ord får råde både i personlig liv og kristen virksomhet. 

Esras bok forteller om hvordan Israel fikk vende tilbake til sitt land etter sytti års fangenskap i Babel. Dette hadde Gud talt om ved profeten Jeremia, og løftet gikk i oppfyllelse på forunderlig vis - ved en befaling fra perserkongen Kyros. 

De første som kom tilbake, bygde templet opp igjen. Noen år sei­nere kom Esra, som sørget for at folket igjen ble kjent med Guds paktsord, og Nehemja, som bygget Jerusalems murer opp igjen. 

Men gjenoppbyggingen foregikk ikke uten strid og vansker. Fol­ket hadde fiender som ville bestemme hvordan det skulle være, og som hindret arbeidet når de ikke fikk viljen sin. 

Det er dette ordene i dag taler om. Guds hus skulle ikke bygges sammen med dem som sto hans pakt imot, dem som ville omforme tjenesten der etter sitt eget forgodtbefinnende. 

Anvendt for oss i dag betyr dette - som Det nye testamente så ofte understreker - at i kristen virksomhet må det ikke gies rom for vranglære og veiledning som ikke er knyttet til Guds ord. Guds rike skal fremmes ved de midler han har gitt oss. Og det er bedre å være få enn mange, når de mange ikke vil følge Guds ord. 

Det nye testamente viser oss at Guds hus egentlig er de mennesker som tror på Jesus Kristus. De kommer inn i samfunnet med ham og bevares hos ham ved evangeliets ord. Da sier det seg selv at Guds hus ikke kan bygges av dem som ikke bryr seg om dette. 

Men evangeliet er Guds egen kraft til frelse.

(Af Guttorm Raen - Andagtsbogen:"I LYS AV ORDET" - Stiftelsen På Bibelens Grunn 2000 - Shafan 25-04-12)

---