Guds Omvej
Det er sagt at Israels
folket ville ha
brukt ti dager på reisen til
Kanaans land om de hadde fått gå den korteste veien. Men Gud som kjente
veien og folket, han lot dem ta omveien gjennom ørkenen.
Hvor
Gud mig fører, vil jeg gå
Om foden skulle brænde,
kan
jeg det forud ej forstå,
til sidst jeg dog skal kende,
at
det er idel trofasthed,
hvor han mig fører op og ned:
det
er min troes anker.
(L. Gedicke 1711. Brorson 1742)
Så mangt et Guds barn har ned gjennom tiden undret seg over
”Guds
omvei”. – Mange salmer og sanger vitner om det. Ofte syntes den
korteste veien ut av nøden, ut av sykdom og prøvelser å være den beste.
Det aller beste måtte være om Gud flyttet alle hindringer –
så en kunne
benytte den korteste veien. Og så? – Så skulle en innta landet. Men
nettopp der lå faren!
En kunne kanskje møtt en fare eller fristelse som hadde
hindret en i å
nå målet. – Og hva så med den korte og snareste veien?
Hvor stort det er at Gud fører sitt folk! Og Guds vei er alltid den
beste selv om det ikke alltid synes slik.
Guds omvei slutter i ”Løftenes land”!